RYUKYU KOBUJUTSU

Når en elev oppnår Shodan i Yushinkai Karate (1. Dan) begynner de våpen treningen. De begynner med kon (eller en store kjepp) som det første våpenet. Gjennom hele våpen treningssystemt var Inoue sensei meget påpasselig med å understreke at for hver karate teknikk finnes det en tilsvarende korresponderende teknikk innen kobujutsu. Systemet som blir trent er som følger.



Sensei Julian Mead 6.Dan og Sensei Matts Andersson 5 Dan Bamble 18 Mars 2006.

Kon (Bo)

Når grunteknikkene er mestret går treningen videre til Jugo Kumite (femten stegs kamp) som utføres i fult tempo. Deretter er det Kihon Kumite (grunnleggende forhåndsavtalt kamp) hvor man fokuserer på Zanshin. Kun når alt dette er mestret kan utøveren gå videre til kata. Det er 22 kataer som blir undervist, dette inkludere også de tre grunnleggende kataene som vi allerede har nevnt. Navnene på disse stammer enten fra mennene som utviklet dem eller stedsnavn. De undervises i følgende rekkefølge:

Bo Kata
Shuji No Kon Sho Shirotaru No Kon Sho Chatanyara
Shuji No Kon Dai Shirotaru No Kon Dai Choun
Koshiki No Shuji Sueyoshi No Kon Urasue
Sakugawa No Kon Sho Sesoko No Kon Tsukensunakake
Sakugawa No Kon Dai Yonekawa No Kon Kyu Shaku Bo
Sakugawa No Kon Chu Kongo No Kon San Shaku Bo
Soeshi No Kon Sho Tsukenbo
Soeshi No Kon Dai Chinenshichanaka

Sai
De grunleggende bevegelsene til Saien (to taggede trunchons) slik Inoue underviser tar også formen som en kort kata. Kihon Gumite etterfølges av mye fokus på riktig Zanshin og Ma-ai (avstand). Saien trenes mot Kon (Bo), aldri et egget våpen slik det enkelte ganger feilaktig blir påstått. Dette poenget understrekes av det faktum at av de ni Kihon Gumite kun to er egnet for bruk mot eggede våpen. De åtte kataene er i rekkefølge: Tsukenshitahaku, Hamahiga, Yaka, Hantaguwa, Kojo, Tawata, Chtanyara og Manji.3)

Tonfa.
Tonfaen brukes i par utøves tilnærmet lik karate grunnteknikker med bevegelser forrover og bakover mens man trener på å snurre våpenet. Ten Kihon Gumite undervises med vektlegging, som med alle våpen på Zanshin og Ma-ai. De brukes mot Kon i treningssammenheng. Det er kun to katater: Hamahiga og Yaruguwa.

Nunchaku
Med Nunchakuen underviser Inoue først de grunnleggende sving bevegelsene, til å begynne med lav hastighet men legger vekt på at bevegelsen må komme fra hoften. Når de åtte Kihon Gumite utføres må utøveren forestille seg at han er omringet av motstandere – angriperene har kniver. Idet angrepet utføres svinger utøveren våpenet og beveger seg forbi motstanderen, aldri bakover, klar til å forsvare seg igjen. A spesiell trenings Nunchaku benyttes med den ene enden laget av lær slik man kan ha kontakt. Det er tre kataet, to for den todelte Nunchakuen og en fro den tredelte Nunchakuen:Renshu (trenings) Kata 1, 2 og 3

Kama
Kamaen (sigd) benyttes parrvis og er en av de farligste blant våpenarsenalet fra Okinawa, både når det gjelder bruk og effekt. Til å begynne trener Inoue sine elver først med en etgave i tre men de begyner raskt å bruke ato’en den barberbland skarpe våpnene, når de blir klar over farene. Den trenes mot Kon og grunnteknikkene tar for som den korte kataen. Det undervises i åtte stegs Kihon Gumite. Kataene er: Tozan og Kanigawa 1 og 2.

Knoke jernene
Knoke jernene finnes i de fleste land, i Japan er de normalt laget av tre eller messingog kalles Tekko. Brukeren vrir ikke vristen som i karaten når han slår, men holder den oppreist. Det brukes en rekke svingslag i Kihon Gumite som det finnes fire av – motstanderen angriper med karate teknikker. Etter at disse beherskes undervises kataen Maezato.

Timbe og Rochin
Det sjeldneste av Kobujutsu våpnene er kombinasjonen av Time (skjold) og Rochin (kort spyd). Skjoldet kan lages en skildpadde eller flettet arbeid. Hovedteknikkene består av blokker og fremover bevegelser som har til hensikt å låse (jam) motstanderen med skjoldet og stikke under eller rundt det med Rochinen. Rochinen kan også brukes som et prosjektil. Etter at grunnteknikene, igjen undervist som en nærkmapsform, følger Kihon Gumite. Det er kun en kata kalt Kanigawa.

Surujin
Surijin (kalt Kusari i Japan) er en kjetting med en vekt i den ene enden og et trehåndtak som den holdes i. Den brukes enten til å fange motstanderens våpen eller å flail han med den tunge enden. Grunnteknikkene tilsvarer Nunchakuen sine. Det er seks Kihon Gumite som øves mot Kon. De to kataene som blir undervist er Nagai Kusari (lang kjetting) og Mizikai Kusari (kort kje
tting)

Sammenhengen mellom Karate og Kobujutsu

Ofte hører man personer påstå at de trener med “Karatevåpen” samt en av hovedkarate stilen. Når jeg her snakker om “Karate våpen” mener jeg Kobujutsu våpnene fra Okinawa som det finnes åtte typer av: Bo, Sai, Tonfa, Nunchaku,Kama, Tekko, Timbe og Surujin. Hvor mange karateutøvere har ikke tatt opp en Nunchaku eller et par med Tonfa og trent på ulike bevegelser inntil de har oppnådd en viss grad av ferdighet som gjør dem i stand til å svinge dem rundt hodet og kroppen i stor hastighet? I de årene jeg har trent og undervist Karate, har jeg kommet i kontakt med flere enn bare noen.Derimot er den sørgelige delen av denne form for våpentrening at de teknikkene som trenes i stor grad er upraktiske eller feilaktige og har blitt populære gjennom filmer, veggplakater som viser Nunchakuøvelser og enkelte individer som tatt det på dem selv å “finne opp” teknikker. Å se ned på personer som ønsker å utforske et område innen kampsportensom har så mye å tilføye vil derimot være feil. Villedet entusiasme er fremdeles entusiasme, alt som trengs for at den enkelte skal få fullt utbytte er rettledning i et anerkjent system, slik at fordelene med våpentrening kan bli en realitet. Dersom man returnerer til tittelen på dette innlegget, kan man spørre seg hvorfor skal man trene med våpen. Enkelt fortalt, kan trening med tradisjonelle våpen gi oss kjennskap til mange sider ved vår hovedaktivitet Karate og hjelpe oss å bedre forstå ulike sider av treningen vår som vi kan ha slitt med å forstå over lang tid. Fra et personlig ståsted fra en som har trent tradisjonell Larate i mer enn tjue år, har jeg strevd fra tid til annen med flere sider av min trening. Som med folk flest som trener over lang tid, gir utholdenhet normalt resultater. Ved at vi kontinuerlig fortsetter å jobbe med et problem vil vi til slutt se lyset. Etter at jeg begynte å trene Kobujutsu derimot, har jeg funnet at tåken begynner å lette raskere på flere problemer som jeg ikke helt har forstått på mange år. Dette i sin tur har gitt økt verdi og mening til min Karate trening, ut over det faktum at hovedtyngden av teknikkene som finnes i Kobujutsu er speilbilder av tradisjonell Karate.

Dette i seg selv er nok til å forklare at tittelen på dette innlegget og for å ytterligere forsterke påstanden om at Kobujutsu virkelig er en katalysator som kan føre til bedre forståelse av både Karate og Kobujutsu. Slik sett vil også det motsatte være tilfellet, Kobujutsu vil også nyte godt av Karatetrening. På den ene siden har vi tradisjonell Karate og på den andre Kobujutsu. Den ene er et våpenløst system den andre et våpenbasert system. De har derimot begge felles røtter. Dette kommer ikke som noen overraskelse når vi ser tilbake i tid på utviklingen på Okinawa hvor aristokratiet var de som trente de våpenløse systemene som Ti samtidig som de også trente våpen. Menn som Shinken Taira var sanne utøvere av kampsystemene fra Okinawa. Som påpekt i tidligere artikler trente Taira Karate under Funakoshi og lærte Kobujutsu av Kenwa Mabuni, grunnleggeren av Shito-Ryu og Moden Yabiki, som også var elev AnkohItosu og våpeneksperten Sanda Kanagusuku.

Som tidligere artikler viser er det en meget sterk sammenheng mellom våpen og Karate og å trene begge er fordelaktig. Hvilke fordeler er det da å trene Karate for bedre å forstå Kobujutsu? Enkelt forklart; En rekke av bevegelsene er felle for begge systemene. For eksempel er Sai teknikkene lik Shuto bevegelsene i Karate, likeledes er Tonfa lik Karates uraken bevegelser. I tillegg til disse ganske opplagte eksemplene av fellestrekk, har vi også de grunnleggende prinsippene som avstand, timing, rytme, spenning osv. Avstanden man benytter ved bruk av Sai er meget lik den man har i Karate, mens når man bruker Boer avstanden mye større. Dette gir elevene bedre forståelse av prinsippene og kan gavne Karatetreningen. Det er en rekke andre fellesnevnere som man kan trekke frem, men å ta for seg hver og en i detalj vil kreve en hel bok! Det er nok å påpeke at fordelene er der for de som ønsker å utforske dem.

Inntil ganske nylig var mulighetene til å trene ekte våpen systemer ganske begrenset. Nå derimot er det flere og flere personer som har fattet interesse for Kobujutsu. Det rare er at det er stor sannsynlighet at denne arven vil bli bevart i vesten ettersom interessen øker, det motsatte er derimot tilfellet i østen og Japan. I England er den fremste og mest kvalifiserte utøveren av Kobujutsu Sensei Julian Mead som studerte i Japan i en rekke år og ble tildelt 5 Dan i både Yushinkai Karate Jutsu og Ryukyu Kobujutsu. Han var dirkete elev av Motokatsu Inoue Hansi som ble tidelt den første Menkyo Kaiden av Shinken Taira. Sensei Julian Mead underviser regelmessig i Norge. Personer som er interessert i kurs/seminarer med Sensei Julian Meadi Norge, kan ta kontakt med Rune Forsberg Hansen, hans kontaktperson i Norge.

Så tilbake til tittelen på dette innlegget – Kobujutsu og Karate har helt klart fellestrekk. Å studere begge vil hjelpe oss i å få bedreforståelse for sammenhenger og konsepter i de to systemene, en forståelse du kanskje ikke vil få dersom du kun trener et av systemene. Dersom du trener et tradisjonelt Karate system, hvorfor ikke se på ved selvsyn hvordan din Karate kan bli bedre ved å også trene Kobujutsu?

Skrevet av Phil Snewin, sammensatt og oversatt av Rune Forsberg Hansen