Taira sin undervisning var meget selektiv og individuell. Han underviste en grunnleggende sett med Kamae og Nigirikata (gripe teknikker) for bo, men ikke i den sekvensielle eller organiserte måte (du finner disse grunnteknikkene i opptrykket av Taira sin bok fra 1966, "Ryukyu Kobudo Taikan") så langt jeg vet. De øvrige våpnene ser ut til å være kata baserte. Ganske likt karate, var drillene i kobudo kataene kontinuerlige. Det fantes ingen systematiserte to manns driller ut fra hva jeg kan se. Man tilpasset kun teknikker fra kataene og utviklet egne sett.
Uansett, er det ikke noen overraskelse at etter Taira sin bortgang ser det ut til at alle hans fremste elever (Akamine, Nakamoto, Inoue, Minowa, osv.) synes og ha utviklet sine egne serier av grunnteknikker, to manns sett og kata bunkaier for våpnene i Taira sitt system. Jeg snakker for meg selv, når jeg lærte fra Minowa sensei, underviste han meg aldri et sett med kihon for hvert våpen. Isteden ble jeg kun drillet i de grunnleggende kataene og når et vist ferdighetsnivå var oppnådd, ble jeg introdusert to manns sett og bunaki som han hadde laget. Jeg vet ikke om dette var den beste måten å undervise på, men det var slik han underviste.
Jeg antar at Taira, like mange andre før ham (Funakoshi, Mabuni, Miyagi, osv.) utviklet et system, når man mestret dette ville det gi bevegelsesfrihet og teknisk utfoldelse. Dessverre har de fleste (om ikke alle) moderne tokninger av Taira sitt system blitt ganske statiske og lineære. Dette skyldes i hovedsak Taira selv, men også hans elever.
Jeg føler at Ryukyu Kobudo i seg selv er en unik tradisjon. Jeg vil gå så langt som si at hvert våpen og hver kata er tradisjon og et system for seg selv. Tatt i betraktning Taira sitt enorme pensum (og andre Kobudo skoler) er det nesten latterlig å anta at man skal mestre ett, muligens to våpen i hele systemet. Kombiner dette med en fulltids studie av de tomme hånd systemene, og det er i seg selv en overveldende oppgave. Men det er en oppgave som noen av oss, tross dette, forfølger.
Skrevet av Mario McKenna
Fritt oversatt av
Original blog finner du på her:
0 kommentarer:
Legg inn en kommentar